Berew enarkízim

núsíní: éríko malatésta

w. Le farsíyewe: hejhén

bawerrí gishtí eweye, le ber ewey ke éme xoman be shorrshgérr néw debeyn, cawerrwaní eweman hebét ke enarkízim be yek lédan bedí bét؛ lédan wek serenjamí destibejéyí yaxíbún, ke be tundutíjhíyewe hérsh bo hercíyek ke heye debat u be pékhatey ketwarí taze jégey degirétewe. Rastíyekey eweye ke em térrwaníne tenanet le néw hendék hawrréyanda ke shorrsh be weha shéwazék derk deken, búní níye.

em demargíríye rúní dekatewe, ke bocí em hendék le neyare rastgokan, péyanuwaye ke enarkízim shitékí nelwawe؛ herweha awash rúní dekatewe, ke bocí hendék le hawrréyan, le barudoxí henúkeyí morrallí xellkí bézarin u le barékda ke enarkízim twanay níye bem zúane rú bidat, ewan le néwan peygíríyekí hzríy tundirrewane, ke ewan le bíníní ketwarí jhíyanda kuwér dekat u he‌lperstíyek ke debéte hoy ewey le karda lebír biken, ke enarkístin u debét bo enarkízim tébikoshin, lember u ewberdan.

beher barékda serkewtiní enarkízim natwanét serenjamí perrjúyek bét؛ wate natwanrét le nakokí letek yasakaní geshekirdinda (wek selméndirawe híc geshekirdinék bebé hokar rúnadat) béte dí, híc shiték bebé amirazí péwíst u gunjaw bétedí.**

eger éme bmanewét míríyek lejéyí míríyekí tirda dabinéyín, wate sepandiní arezúwekaní xoman beser kesaní tirda, bo berhe‌llstí le beramber cewséneraní rasteqíne, teníya tékellawkirdiní héze madíyekan péwíste, ewísh be xoxistine jéyí cewséneran.

bellam éme ememan nawét, éme enarkízimékman dewét, ke téyída komellge le ser azadí u haríkarí xoxwastane biníyat nrabét- komellgeyek ke téyída híc kes natwanét xwastekaní beser kesaní tirda bsepénét u téyída hemúan bitwanin her karék ke péyan xoshe enjamí biden u letek yekitrda xoxwastane komekí xoshguzeraní komellge biken. Bellam le ber em hoye enarkízim serkewtiní yekjarí u jíhaní nabét, meger ewey hemú xellkí nek teníya neyanewét ferman berin, bellku mebestí fermandaníshíyan nebét؛ enarkízim enjamék bedestewe nadat, meger ewey xellkí bashey yekgirtin tébigen u bizanin con shéweyek le jhíyaní komellayetí rékbixen, ke téyída cítir níshaneyek le zor u tundutíjhí nebét. Herweha be heman shéwe ke wíjhdan, wíst u twanay léhatúyí mirovekan berdewam peredesénít u le allugorrí berrewpéshcúy dewruberí tazeda, twanay xoderdebirníyan debét u arezúwekaníyan bedíhatún u letek barudox bedí hatúda degunjén, eme barí enarkízim debét؛ enarkízim twanay rúdaní níye, meger bere bere u leserxo, bellam lébirawane, be tundí u fir awaníyekí zorewe geshe dekat.

bem péyíe, pirseke ewe níye, ke aya enarkízim her emirro, sbeyné ya le nizíkey 10 sededa bedídehénín, bellku éme ewrroke, sbeyné u he‌rdem berew enarkízim hengaw denéyín.

enarkízim hellweshandinewey behrekéshí u cewsanewey mirove lelayen mirovewe, wate hellúweshandinewey xawendarétí taybetí u mírayetí (hikumetí). Enarkízim lenawbirdiní bedibextíye, rzigarkirdin le pirrupucí (xurafat) u nefir et. Her lédanék le pékhatekaní xawendarétí taybetí u dewillet, her stayshék le wíjhdaní mirov, her dabirranék le helumerjí henúkeyí, rumallkirdiní her diroyek, her beshék le calakí mirov ke le kontirollí desellatdaran dercét, her behézbúnékí gíyaní yekétí u dahénan, hengawéke berew enarkízim.

girift le nasíní coníyetí régeyekdaye, ke be ketwarí lem amanje nizíkman dekatewe u lemeda péshikewtiní rasteqíne u ríformí ríyakaraneman lé tékinecét. Cunke ríformí diroyne bo bedesthénaní desbejé arastekey ladaní xellkíye le xebat dijhí serwerí u sermayedarí u le hewillí nakarakirdiní calakíyekaní xellkíye u híuwayek lay cewsawan dirust dekat, ke detwanin be hoy sozrrakéshaní behrekéshan u míríyekanewe shitgeéyík bedestibhénin. Girift le derkí coníyetí bekarbirdiní ew keme hézeye ke hemane؛ ewey ke be régeyekí fir etir abúríyane berew bedíhénan birroyn, mtimaney fir etir bo amanjí xoman bedest bhénín.

le her willatékda míríyek heye, ke be zorí dirrindane, yasakaní beser hemúanda desepénét؛ tewawí xellkí ci bíyeuwét u ci neyewét nacar be koyletí lejhér behrekéshí u manewey ew pékhataney ke le aradan dekat. Mírí kirdeyíkirdinewey amanjgelí kemayetíyekan qedexe dekat u beshéweyekí gishtí mollet nadat rékxirawey komellayetí bepéyí u hawkat letek geshey bocúní gishtí bigorrdirét. Be tundutíjhí ber be rewtí ashtíxuwazíy u asayí pégeyín (tkaml) degírét, le ber ewe péwíste em rewte be tundutíjhí bikeynewe u le ber em hoyeshe, ke éme ewrroke xuwazíyarí shorrshékí tundutíjhín, ta katék ke mirov koyley shitgelék bét, ke pécewaney arezúwekanín, herdem péwíste, tundutíjhí míríy lenéwberin, ewkat ítir tundutíjhí émesh híc bíyanú u pasawékí bo manewe, nabét.

éme be heman shéwe ke ewroke natwanín mírí fermanrrewa birruxénín, lewaneye sbeynésh netwanín le wíranekaní míríyek ke heye, rége le serhe‌lldaní míríyekí hawshéwe be mírí péshúbigrín. Bellam em pirse , ne ésta u ne le dahatúda, éme le westanewe dijhí her shéweyek le desellatdarí nagérréte duwawe؛ herdem ta ew jéyíyey ke deluwét, serpécí le mldan be yasakaní dekeyn u berduwam le beramber tundutíjhí súd le tundutíjhí werdegirín.

he‌r lawazíyek le her jore desellatdaríyekda u he‌r geyshtin be azadí, berewpéshcún debét berew enarkízim؛ hergíz nabét dawa bikrét, debét bséndirét, herdem debét le xebatda hézí fir etirman pébidat؛ herdem debét bibéte hoy ewey ke dewillet wek dujhminék le ber caw bigrín u he‌rgíz ashtí letekda nekeyn؛ herdem péwíste be bashí webírí xomaní bhénétewe, ke kembúnewey zíyangelék ke mírí hokaríyane, kembúnewey desteberí u hézekaníshí degirétewe, em helumerje bedesthatúwe, debét lelayen kesanékewe díyarí bikrét, ke mírayetí dekirén nek ewaney mírayetí deken. Mebestí éme le mírí herkesanék ya her girupék le kesanék le dewillet u willat u komellge ya komelleyekda, ke mafí rékxistiní yasakaníyan heye u beser kesaní tirda deyansepénin, ke ew yasayaneyan nawét.

ta katék ke héshtake nemantwaníbét xawendarétí taybetí lenéwberín, natwanín amirzekaní berhe‌mhénan bo karí azadane bekar berín, lewaneye herwash le bizavékí serpéckeraney dahatúshda netwanín em kare enjam bideyn. Bellam eme ci le ésta u ci dahatúda, nabét lewe bmangérrétewe ke neyarí berdewamí sermayedarí ya her shéweyekí tirí serkewtgerí bín. Herweha her serkewtinék, hercende bicúkísh bét, ke lelayen kirékaranewe beser behrekéshaníyanda bsepét, her kemkirdineweyekí súd, her tozék le sermaye ke le xawendaraní taybetí deséndiréttewe u dekewéte berdest hemúan, péshikewtin u he‌ngawéke berewpésh berew enarkízim. Herdem debét le pénaw peredan be daxuwazíyekaní kirékaran u tundikrdinewey xebatíyanda bét, herdem debét beserkewtin beser dujhminda bijhmérdirét, nek berteríyek (amtíyazék) ke boy supasguzar bín؛ herdem u ta ewénderé ke le twanada heye, debét le birríyarí xomanda bo súdwergirtin le héz pédagir bín, bew watayyey, ke xawendaraní taybet, be pallpishtí dewillet, dizíye le kirékaran kirawe.

be lenéwcúní mafí súdwergirtin le héz, amirazekaní berhe‌mhénan dekewine dest herkesék ke deyewét kar bikat, debét berhe‌mí pégeyíní ashtíwazane bét.

enarkízim neydetwaní bibét, hergíz neshdebú, eger bo kemayetíyek nebúaye, ke xuwazíyariní u teníya lew shitaneda deyanewét, ke bebé beshdarí naenarkístekan detwanin enjamíyan biden. Eme be péyí péwíst bew wataye níye, ke nimúney ballay enarkízim, kemék píshikewtiní bexowe dítúwe ya ne, kem kem amanjekaní bo mirovekan u le zor biwarda peredesénin ta katék ke tewawí mirovayetí u gisht layenekaní jhíyan degirétewe.

be lenawbirdiní mírayetí u he‌mú ew dezige metirsídaraney le aradan, ke behézewe parézigarí le mírayetí deken, be serkewtiní azadí tewaw bo hemúan u be hoy karí rékxirawewe, ke bebé ew azadí, le diroyek bewlawtir nabét u le katékda ke bo geyshtin bem xalle le barí xebatdayn, mebestiman lenawbirdiní shitgelék níye, ke kem kem serlenuwé biníyatíyan denéyínewe.

bo nimúne, lem komellgey henúkeyída karubarí wek amadekirdiní xwardin búní heye. Em kare xirap ubéseruberane, beférrodaní uze u kallayekí zor u be le bercawgirtiní berijhewendíyekaní sermayedarí enjam dedirét؛ bellam sereray hemú emane, éme debét xwardin bixoyn. Béwataye, ke bmanewét sístemí berhe‌mhénan u dabeshikrdiní xwardin lenéw berín, meger ewey bitwanín ke be shitékí bashtir u gunjawtir jégey bigrínewe.

xizmetguzarí postí le aradaye. Hezaran rexineman heye bo girtin léyí, bellam lem sateda bo nardiní namekaniman súdí léwerdegirín u sereray hemú kemukurríyekaní nacarín súdí léwrdegirín, ta katék ke twanaman hebét caksazí téda bikeyn ya be shitékí tir jéyí bigrínewe.

férge (qutabixane) le aradan u hen, bellam karkirdíyan zor xirape. Sereray eweshe, boman níye zarokekaniman le nezanída bhéllínewe u ré férbúní xuwéndinewe u núsín bigrín.

lem bareda, cawerrwan debín u xebat dekeyn bo serdemék, ke bitwanín sístemékí férgeyí nimúne bo caksazí tewawí férgekan rék bixeyn.

lérewe detwanín bínín, ke bo geyshtin be enarkízim, hézí madí teníya hokarék níye bo shorrshikrdin؛ belku péwíste kirékaraní rékxiraw be le bercawgirtiní beshe jorawjorekaní berhemhénan , xoyan bixene réwshuwénékewe, ke twanay rékxistiní jhíyaní komellayetí xoyan bebé pédwístibún u komekí sermayedaran u mírayetíyekaníyan, heye.

he‌rweha debínín, ke amanje enarkístíyekan, awa ke “soshíyalíste zanstíyekan” pagendey bo deken, letek yasakaní pégeyín, bew jorey ke lelayen zanstewe selméndirawin, le nakokída nín؛ wénakirdinékin letek ew yasayane be tewawí gunjawin u sístimékí ezimúngerín, ke le meydaní derkí komellayetída berhe‌m hawtún.

witarí berew enarkízim lelayen éríko malatésta(١٨٥٣١٩٣٢) yekem jar be zimaní ínglízí le serdemékí xamoshída derkewt! em kurte witare lelayen enarkístí shorrshgérrí zíndaní karl harp (Carl Harp 1949-1981 )ewe péshiníyarí serlenuwé capkirdinewey lem formey éstada kira. Yekemín capí le sallí ١٩٨٢da lelayen capemení ( Black Cat Press, P.O. Box 11261, Edmonton, Alberta, Canada) dercú.

**. Em peregirafe le wergérane farsíyekeda nehatúwe u le deqe ínglízíyekewe werm girtúwe u nacar serleberí witarekem letek deqe ínglízíyekeda berawrd kirdúwe. ( u.kurdí)

núsínekaní tirí núser:

http://duwardmac.pitzer.edu/anarchist_archives/malatesta/Malatestaarchive.htiml